Morgenbladet.no: Mannen bak brannen

“...– Du har fått Fritt Ords Honnør blant annet på bakgrunn av at du publiserte Muhammed-karikaturene i Jyllands-Posten for ti år siden. Når du ser tilbake på hendelsene, har striden ført til en bedre samtale om ytringsfrihet, eller har den ført til at vi har gått i feil i retning?
– Det har vært en intens, følelsesladet debatt, men det har også vært en debatt, synes jeg, der alle har komme til orde. Det som har vært særlig gledelig, er at så mange muslimer har deltatt. Før karikaturene ble publisert, var det jo ikke særlig mange muslimer til stede i den offentlig debatten i Danmark. Under Muhammed-krisen publiserte Jyllands-Posten flere debattinnlegg fra muslimer enn noen gang. Det er jo det en offentlig debatt og et demokrati handler om. Jeg er stadig vekk en kontroversiell person for noen mennesker, men jeg tror også at det er mange flere som forstår min posisjon, og ikke avskriver den som rasistisk eller fremmedfiendtlig. Det hadde man vanskelig med å skille i starten. Så jeg mener man kan si, og det viser meningsmålinger, at det er en større del av den danske befolkning i dag som synes at det var korrekt å publisere tegningene...”
Læs mere

Journalisten.no: Redaktøren som publiserte Muhammed-karikaturene er mer bekymret for ytringsfriheten 10 år etter

“...Jeg er mer pessimistisk enn Frank Rossavik, sa utenriksredaktør Flemming Rose i Jyllands-Posten til Journalisten.no etter å ha mottatt Fritt Ords Honnør-prisen for sitt konsekvente forsvar av ytringsfriheten. Det var Rose som ba danske tegnere portrettere Muhammed da han ville rope varsko mot selvsensur i september 2005.
Han mener selvsensuren i Danmark er økt underveis, selv om det også er flere positive trekk. Jyllands-Posten kommer med et bilag om striden tirsdag om en uke, men tegningene som skapte politisk strid og ga islamister et påskudd til å hisse til vold, blir ikke republisert...”
Læs mere

Aftenposten: Ytringsfriheten er alle andre friheters mor | Frank Rossavik i Fritt Ord

“...De to redaktørene
«Jeg er blitt mainstream», sa Flemming Rose da han tidligere i år fikk Publicistprisen, en høythengende utmerkelse fra en dansk organisasjon som likner litt på Fritt Ord.
afp000616490-OIVe3OdUKE
Rose mente å si at debatten i hjemlandet har flyttet seg så mye at hans syn på ytringsfriheten ikke lenger er særlig kontroversielt.
Vebjørn Selbekk er ikke blitt mainstream i Norge.
De to kan selvsagt ikke sammenlignes direkte. Rose er redaktør i en dagsavis for allmennmarkedet, litt til høyre i det politiske landskapet. Selbekk er redaktør i en kristenkonservativ nisjeavis...”
Læs mere

Aftenposten Kronikk: Ytringsfrihet i det 21. århundre | Flemming Rose

“...I disse uker blir Europa utfordret på sin selvforståelse. Bilder av flyktninger og migranter på Europas landeveier, grenseoverganger og jernbanestasjoner vekker sterke følelser.
Hvem er vi? spørres det. Hvor langt rekker Europas ansvar for den akutte krisen, og hvordan kan vi bidra til å løse en situasjon der hundretusener av mennesker, først og fremst fra Sentral-Asia, Midtøsten og Afrika, forsøker å komme seg til Europa?
Forandres for alltid, men hvordan?
Europa synes å være i skvis mellom ønsket å hjelpe folk i nød og bekymringen for hva en ukontrollert innvandring fra ikke-vestlige land vil bety for det enkelte samfunn...”
Læs mere

Fritt Ord: Flemming Rose og Vebjørn Selbekk hedret med Fritt Ords Honnør

“...Den debat, jeg blev involveret i for ti år siden, handler for mig ikke, om det var rigtigt eller forkert at offentliggøre Muhammed-tegningerne. Det kan mennesker afhængigt af deres historie, overbevisning og erfaring have forskellige holdninger til.
Nej, for mig handler den debat om to begreber, som udgør den uomgængelige forudsætning for et demokrati og især et multikulturelt demokrati, hvor borgerne bekender sig til forskellige kulturelle, religiøse og etniske fællesskaber. De to begreber er så vidt jeg kan se også en del af forudsætningen for at sikre en varig og bæredygtig fred i et samfund. Jeg tænker naturligvis på tolerance og frihed.
Jeg tror, at vi alle har en iboende trang til at være frie. Evnen til at være tolerant, dvs. det ikke at gribe til vold eller forbyde det, vi hader og afskyr, er ikke medfødt. Hverken for os som individer eller samfund. Det er på mange måder imod vores natur at praktisere tolerance. Det er noget, vi skal lære...”
Læs mere